Hvorfor konfirmasjon

Laget av: Arbeidsgruppe nedsatt av Kirkerådet | Varighet: | Alder : , | Publisert: 11. juli 2017

Kategorier : , ,

Hvorfor velge konfirmasjon; litt om konfirmanttidens historie, teologi og pedagogikk; dåp av konfirmanter.

Konfirmasjonstiden skal gi en helhetlig oversikt over og et møte med troens innholds-, praksis og fellesskapsdimensjoner i dialog med konfirmantens livsspørsmål.

Målet for konfirmasjonstiden er å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen, slik at de unge kan leve sitt liv i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste som Jesu Kristi disipler i hjem, menighet og samfunn.

Konfirmasjonen har en sentral plass i trosopplæringen i Den norske kirke, og er, i likhet med dåpen, et breddetiltak som er innarbeidet i alle menigheter.

Fornyelsen og utbyggingen av trosopplæringen innebærer å videreutvikle og styrke konfirmasjonstiden både når det gjelder innhold og omfang.

Konfirmasjonstiden skal integreres i den lokale planen for trosopplæring.

Kommunikasjon – Tips til kommunikasjonsarbeidet

Konfirmasjon og dåp

Ordet konfirmasjon kommer av det latinske verbet confirmare, som betyr å styrke, bekrefte eller stadfeste. I kirkens første tid var konfirmasjonen en del av biskopens dåpshandling, med salving og velsignelse av den døpte. Av praktiske grunner ble konfirmasjonen skilt fra dåpen i tid. Den ble derfor oppfattet som en selvstendig handling, og etter hvert et selvstendig sakrament i tillegg til dåpen.

Reformatorene beholdt konfirmasjonen som ordning, men forsto den som forberedelsen av de unge til den første nattverdgangen. Til denne forberedelsen hørte katekismeundervisning og offentlig prøving av kunnskaper. Det var blant annet denne forståelsen som lå til grunn da konfirmasjonen ble innført i Norge i 1736. Selve konfirmasjonshandlingen var en offentlig bekreftelse, hvor konfirmantene både var objekt for Guds bekreftelse og subjekt i sin personlige bekreftelse på at de ville leve i dåpens pakt.

Fra bekjennelse til bekreftelse

Ifølge luthersk tradisjon innebar innholdet i konfirmasjonshandlingen bekreftelse av dåpsløftet, bekjennelse og velsignelse ved håndspålegging. I 1981 fikk Den norske kirke en ny ordning der konfirmasjonen fremstår som en ren forbønns- og velsignelseshandling.

Konfirmasjonstiden innebærer fortsatt utfordring og anledning for den enkelte konfirmant til å bekjenne troen. Tyngdepunktet har imidlertid forskjøvet seg fra konfirmasjonsdag og forbønnshandling til konfirmasjonstid som en læretid hvor en rekke muligheter for involverende arbeidsmåter som samtalegrupper, leiropphold, tjenesteoppgaver og interessegrupper vektlegges, i tillegg til mer tradisjonell undervisning.

Hovedelementet i konfirmasjonsteologien i dag er Guds bekreftelse av den enkelte konfirmant i troen og i livet. Ved å delta i konfirmasjonstiden kan den unge erfare, reflektere rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken. I den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten blir det bedt for konfirmanten, og kirken bekrefter at den unge er døpt til liv i Kristus.

Konfirmasjonstidens basis er dåpen på samme måte som for trosopplæringen for øvrig. Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten. Slik understrekes dåpens grunnleggende betydning for tro og tilhørighet til Kristus og kirken.

Når menigheten inviterer til konfirmasjon, må det kommuniseres tydelig at konfirmasjonstiden er åpen for både døpte og udøpte ungdommer. For unge som ikke er døpt, ønsker kirken i konfirmasjonstiden å veilede den unge i en prosess til et selvstendig valg i forhold til tro og dåp.

Overgangsrite

Konfirmasjonen har tradisjonelt vært forstått som en viktig livsrite i overgangsfasen mellom barn og voksen. Den fungerer fortsatt som en overgangsrite, selv om mye er forandret i samfunnet og konfirmasjonen ikke lenger markerer den unges overgang til de voksnes rekker. I dag gir konfirmasjonen en god anledning til dialog for ungdommene i menighetens fellesskap når de er i en alder der viktige refleksjoner om tro, verdier og veivalg for livet skal tas. Den religiøse myndighetsalder i Norge er femten år. Konfirmasjonstiden kan dermed også betraktes som en tid for myndiggjøring av kirkens medlemmer.

Konfirmasjon som folkekirkelig rite (PDF)

Hvorfor konfirmerer kirken – Artikkel av Jan Christian Kielland om hvorfor kirken har konfirmasjon

Konfirmasjonspedagogikk – Utdrag fra en kommende bok; en pedagogisk refleksjon som forhåpentligvis vil være med på å skape en bedre trosopplæring.

Nøkler til livet – Artikkel med redegjørelse for tenkingen i boka «Nøkler til livet» som i stor grad bygger på den siste forskningen på læring i kirken gjort ved Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet (UiO).

Konfirmantbibel – Artikkel av Hans-Olav Mørk om konfirmantbibelen – konfirmantboka som kirken ville ha.

Å skape trygghet i gruppa – Tips til hvordan skape trygghet i konfirmantgruppa

Dåp av konfirmanter – Hvordan snakker vi om dåp med konfirmanter og andre som ikke er døpt som barn?

Konfirmantopplegg om dåp – Konfirmantopplegg om dåpen. Opplegget tar i bruk mange ulike metoder for at konfirmantene skal forstå hva dåpen er og hva det betyr for dem.

Jeg har alltid hatt lyst til å bli døpt – Intervju med to 14-åringer som valgte å døpes for å kunne konfirmeres. Av Kristine Sandmæl.

Dåp i egen gudstjeneste – Liturgi for dåp av konfirmanter i egen Gudstjeneste

Konfirmantopplegg om dåp – Eksempel fra Konnerud og Skoger menigheter

 

Relaterte ressurser

Søk i ressursene

Skriv inn ditt søkeord her, i neste steg kan du filtrere resultatene på alder og kategorier.

Søk i kategorier og alderstrinn