Samarbeid med hjemmet og familien

Fra Plan for trosopplæring GUD GIR – VI DELER s. 27

Familien og hjemmet utgjør de viktigste aktørene for barn og unges oppvekst og utvikling. Foreldrenes/foresattes verdier, livssyn og tradisjoner danner det læringsmiljøet som barna og ungdommene vokser opp i og preges av. Menigheten, foreldre/foresatte og faddere står sammen om oppdraget som oppfølgingen av dåpen innebærer. Det er derfor en viktig oppgave for menigheten å ivareta samarbeid med hjemmet og utruste og motivere til å la kristen tro, verdier og tradisjoner prege livet i familien. Menighetens trosopplæring må legge til rette for at det utvikles gode relasjoner og godt samspill med familien.

Kontakten i forbindelse med dåp gir et godt utgangspunkt for et samvirke mellom menighet og hjem. Gjennom de ulike tiltakene i trosopplæringen kan foreldre/foresatte, faddere og øvrig familie involveres i planlegging og gjennomføring av tiltak, og inspireres til egenaktivitet for deltakerne i etterkant. Tiltakene som utformes kan bringe inn familienes trosuttrykk og skape gjenkjennelse og formidle anerkjennelse.

Trosopplæringen gir gode anledninger for å samle familien og styrke nettverket rundt barn og unge. Barn vokser opp i ulike typer familier. Kommunikasjon med hjemmene og tilretteleggingen av trosopplæringen må romme et mangfold slik at alle føler seg inkludert. Å støtte familiene er å styrke barn og unges oppvekstvilkår. Det kan være en spesiell utfordring å kommunisere med grupper i menigheten som ansatte og frivillige vanligvis ikke har kontakt med. Samarbeidet mellom hjem og menighet om trosopplæringen kan ivaretas ved at foreldre/foresatte involveres i utforming, gjennomføring og evaluering av trosopplæringstiltak. Dette kan gjøres i form av å ha foreldrerepresentanter i de utvalgene som har ansvar for trosopplæringen i menigheten, referansegrupper, konkrete oppgaver i gjennomføring av tiltak og ved å systematisk innhente evaluering i forbindelse med tiltakene i trosopplæringen.