Frivillig medarbeiderskap

Fra Plan for trosopplæring GUD GIR – VI DELER s. 33

I en luthersk kirke gir dåpen del i det allmenne prestedømme. Man blir en del av menighetens fellesskap, som et lem på en kropp. Menigheten har et hellig ansvar for alle døpte. «Med-lemmene» utøver dette ansvaret på ulikt vis. Frivillige medarbeidere er ikke de ansattes medhjelpere, eller noen utenfra som hjelper til, de er en del av selve menigheten.

Menighetens medlemmer kan bidra på ulike måter ut fra sin kompetanse, nådegaver og interesser. Det er en naturlig del av å høre til og vokse som kristen i fellesskapet. Det er behov for ulike former for frivillig medarbeiderskap i trosopplæringen. Frivillige kan gå inn i en forbønnstjeneste eller givertjeneste, de kan ha lederansvar som tillitsvalgte i menighetens råd og utvalg. De kan planlegge, lede og gjennomføre tiltak eller delta som medhjelpere med mer begrenset ansvar i samspill med andre frivillige og ansatte.

Både barn, unge og voksne kan ha oppgaver og ansvar i menighetens trosopplæring. Frivillig medarbeiderskap er en sentral del av innholdet i trosopplæringen. Barn og unge kan blant annet være ledere for yngre barn, eller delta i menighetens diakonale virksomhet. Det er en naturlig del av å leve ut troen. Dette styrker tilhørigheten til menigheten, og kan motivere til en videre tjeneste i kirken.

Utbyggingen av et kvalitativt godt tilbud til alle døpte i alderen 0–18 år krever bred involvering i planlegging og gjennomføring av trosopplæringen. Dette innebærer planmessig innsats når det gjelder arbeid med frivillig medarbeiderskap på dette feltet i menigheten. Dette er grunnleggende for å lykkes med en trosopplæring for alle døpte. Menighetens ansatte har gjennom sine tjenesteordninger og arbeidsbeskrivelser medansvar for å stimulere og legge til rette for frivillig medarbeiderskap. Dette er også et sentralt ansvar for menighetsrådet.

Et samarbeid med frivillige organisasjoner vil også være en ressurs. De har erfaring, nettverk og kompetanse på dette feltet. Breddekontakten i trosopplæringen gir impulser til å tenke involverende når det gjelder rekruttering og oppfølging av medlemmer i forhold til en frivillig innsats. Dette kan gjelde foreldre/foresatte, faddere og besteforeldre, aktive og ikke fullt så aktive medlemmer. Det er grunnleggende å finne en god strategi som legger til rette for at så mange som mulig kan bidra med frivillig innsats. Dette er avgjørende for å vitalisere folkekirken i bred forstand og for å styrke demokratiet i kirken.