Diakoni

Fra Plan for trosopplæring GUD GIR – VI DELER s. 30-31

Bøssebærere på fasteaksjonsdagen«Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.» Plan for diakoni i Den norske kirke tydeliggjør gjennom denne definisjonen at diakoni er en del av grunnforståelsen av den kristne tro og en dimensjon ved det å være kirke.

En diakonal trosopplæring vil ha livshjelp og handlende kjærlighet som en integrert del av sitt læringsbegrep. Kirken kan ikke bare lære om kjærlighet. Kirkens tro og bekjennelse må erfares og praktiseres. Diakonien er en tjeneste for medmennesker, skaperverket og en tjeneste for Gud. Denne helhetstenkingen har konsekvenser også for gudstjenestelivet og for opplæring i kristen tro.

Diakonien er uløselig knyttet til trosopplæringens mål om å bidra til livstolkning og livsmestring. Trosopplæringen skal gi rom for å utvikle et trygt selvbilde, etablere relasjoner, utfordre til tjeneste og til livsutfoldelse for hele mennesket – med bruk av ulike sanser, evner og uttrykksmåter. Alle har behov for å bli møtt med nestekjærlighet og omsorg i glede og sorg. Alle barn og unge skal bli møtt og tatt vare på som de er. Det må være naturlig og selvfølgelig å dele livets sårbarhet med hverandre og samtale om livsspørsmål og de utfordringer og kriser livet gir. For å uttrykke sorg og vonde følelser, kan språk, symbolhandlinger og sjelesorg være måter å medvirke til hjelp og støtte på.

En diakonal trosopplæring vil se, tolke og handle i forhold til barns, unges og familiers livserfaringer. Når menigheten er i kontakt med et stort antall barn og unge, vil noen ha erfaringer med belastninger, krenkelser og overgrep. Det innebærer at menigheten må fange opp og forebygge dette, og ha en beredskap for å ivareta og inkludere barn og unge med slike erfaringer. Det anbefales å benytte utarbeidet kurs- og ressursmateriell som tar opp tema som for eksempel grenseoverskridende atferd og maktforhold.

Diakoni er en dimensjon ved all trosopplæring og må konkretiseres i handling. Den diakonale handling kommer blant annet til syne i de relasjonene vi lever i og hvordan vi forvalter jordas ressurser. Gode fellesskap preges av gjensidig omsorg, respekt og ansvar for hverandre. Barn og unge bør få erfare og medvirke til åpne, trygge og inkluderende fellesskap som består av et mangfold av mennesker med forskjellig kulturell og etnisk tilhørighet, ulik alder, seksuell legning, funksjonsevne, sosial og økonomisk status, familie- og livssituasjon.

Skjev fordeling av ressurser, klimaendringer og overforbruk gir store konsekvenser for hele skaperverket.

Naturen og menneskers livsvilkår trues av miljøødeleggelser og urettferdighet. Solidaritet handler om gjensidig samhørighet, ansvar og handling, lokalt og globalt. Trosopplæringen må på ulike måter stimulere til og utfordre barn og unge og deres familier til tjeneste og samfunnsengasjement. Ved å ta del i menighetens internasjonale engasjement og solidaritet med mennesker som lider, vil barn og ungdom få erfare at de tilhører et verdensvidt fellesskap med ansvar for hverandre. Trosopplæringen må være med på å rette fokus på utfordringer og muligheter til forandring når det gjelder forbruk, miljø og rettferd. Kirken må stå sammen med grupper i samfunnet som arbeider for å fremme menneskeverdet og en mer rettferdig verden, og som viser alternativer for en bærekraftig forvaltning av skaperverket.