Tsjekkisk kirke reddet ved norske EØS-midler
Den 14. april ble gjenåpningen av den tsjekkiske landsbykirken i Grunta feiret. Mariakirken hadde vært under restaurering i tre år, et arbeid finansiert gjennom norske EØS-tilskudd gjennom Utenriksdepartementet via Riksantikvaren.
Gjenåpningen ble feiret med messe, forrettet av biskopen i Hradec Králové, Jan Vokál, med etterfølgende foredrag og utendørs kirkekaffe. Mariakirken hadde vært under restaurering i tre år, et arbeid finansiert gjennom norske EØS-tilskudd gjennom Utenriksdepartementet via Riksantikvaren. I Grunta-prosjektet var Kirkerådet, ved seniorrådgiver på kirkelig kulturarv, Oddbjørn Sørmoen, norsk partner.
Foto: Oddbjørn Sørmoen
Vår frues himmelfartskirke
Kirken, som på norsk heter «Vår frues himmelfartskirke», ble vigslet i 1905 og ligger på den tsjekkiske landsbygda utenfor den gamle sølvgruvebyen Kutna Hora. Den ble bygget i pseudoromansk stil, og er gjennomdekorert med jugendstildekorasjoner av Alphons Mucha-elevene Marie and František Urban.
Kirke på ustabil grunn
Sognekirken ble bygget på et gammelt kirkested, med en ustabil grunn, noe som gjennom årene førte til voksene sprekkdannelser i bygningskroppen - og ikke minst i de unike veggdekorasjonene. Prosjektet besto i å fundamentere steinkirken på nytt, reparere sprekker i vegger, tak og gulv, og ikke minst å restaurere vegg- og takdekorasjonene.
EØS-midler til reduksjon av sosiale forskjeller
EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. De skal også styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og de 15 landene i Sentral- og Sør-Europa som mottar midlene. Midlene brukes til å finansiere prosjekter innenfor fagfelt som miljø, klima, helse, forskning og kulturarv. En norsk faglig partner er en betingelse i alle prosjekter.
- Det har vært et privilegium å følge opp prosjektet, sier Sørmoen. I praksis har samarbeidet bestått i tre inspeksjonsmøter over fire år. Det har vært mye å lære om tsjekkisk kirkeliv, europeisk kulturarv og ikke minst kirkekunst og arkitektur.
Foto: Oddbjørn Sørmoen
Likheter mellom tsjekkiske og norske kirker
En mariakirke på landsbygda i Tsjekkia kan høres perifert ut, men kunst, arkitektur og håndverk i en kirkelig sammenheng byr fort på gjenkjennelse og kulturell nærhet. Ornamentikken i jugendstilsdekorene er hentet fra en keltisk tradisjon, som vi også finner igjen i for eksempel Urnes stavkirke. Håndverket og ornamentikken i smijernslåser og ornamenter kunne også vært hentet fra flere norske kirker.
Erfaringsdeling i europeisk kirkeliv
- Hvert besøk har inneholdt møter med menighet og lokal kirkeadministrasjon, der temaet særlig har vært knyttet til spørsmålet om kirkekunstens rolle i formidlingen av kirkens budskap, og hvordan engasjere og åpne kirken for lokalmiljø og storsamfunn. Jeg har fortalt om norsk og europeisk kirkeliv, arkitektur, kunst og historie. Andre inspeksjonsmøte inneholdt også en seminardag der mine bidrag var foredragene “The Importance of Universal Design in Churches” og “Art as a Church Door Opener”, temaer som ble satt pris på.
Foto: Jan Smok
Kirkelig kulturarv skaper tilhørighet
- Tsjekkia er, ifølge offentlig statistikk, et svært sekularisert land, også sammenlignet med nabolandene. Men møtene med menighetene viser at den kirkelige kulturarven engasjerer og skaper tilhørighet. Kulturarven samler troende og ikketroende om noe felles, og gir kirken mulighet til å rekke ut med det den har å tilby av kontemplasjon, skjønnhet, mening og ikke minst en kristen livstolkning.
Foto: Jan Smok